Konklusjonen....
Etter 8 mnd av løpeekperimentet mitt er det nå på tide å konkludere...
Jeg begynte som en antiløper, syns det var kjedelig, tungt og det var ikke en alternativ treningsform for meg....men jeg bestemte meg for å gi det er real sjangse og etter 3 mnd med mye og god trening var det på tide å pøve meg på mitt livs første 10 km utendørs, Sentrumsløpet.
Jeg tvilte aldri på om jeg skulle stille til start i Sentrumsløpet og jeg var ikke skremt etter å ha gjennomført, tenkte jo faktisk at jeg hadde mer krefter igjen og kunne klart enda bedre tid. Målet var å trene bra frem mot "10 for Grete" og bedre tiden med ca 10 min, men det er flere faktorer som har spilt inn de siste månder som har påvirket dagens avgjørelse....:
(Jeg stilte altså ikke til start i "10 for Grete" og det var med blandede følelser jeg i går bestemte meg for å bli hjemme....)
*Jeg har ikke fått trent noe særlig løping i sommer
*Jeg har alt klart å bevise for meg selv at jeg fint klarer å gjennomføre 10 km
*Jeg har nesten vært konstant skadet gjennom hele fotballsesongen og en vridning i kneet for 3 uker siden gjorde at jeg ble ekstra usikker på denne asfaltløpingen..
*Dårlig unnskyldning, men: Når motivasjonen er dårlig så hjelper det fint lite at man må stå opp kl 5 for frivillig svette seg igjennom 10 km...
*Den siste og muligens hovedgrunnen til at jeg ikke gjennomførte: Jeg hadde ingen å løpe sammen med....Ikke det at jeg vil løpe ved siden av noen, for det blir bare pes med snakking osv...men det å ha meldt seg på sammen med noen gjør at man føler en viss forpliktelse til å delta. Hadde jeg meldt meg på sammen med noen som skulle gjennomføre så hadde jeg ALDRI backet ut. Ved å backe ut i dag fikk det ingen konsekvenser for andre enn meg selv og her kommer konklusjonen inn i bildet...:
Jeg konkludere og oppsummerer de siste 8 mnd erfaring slik:
Jeg har ikke noe problem med å gjennomføre et løp på 10 km på en grei førstetid
Jeg motiveres helt klart best når jeg har noen å trene sammen med
....sist, men ikke minst:
JA, man kan bli glad i å løpe selv om man i utgangspunktet ikke liker denne treningsformen!
Jeg kommer garantert til å fortsette å bruke løping som en del av min trening og er kjempeglad for at jeg utfordret meg selv på dette!
Hvem vet, kanskje jeg melder meg på nye løp neste år eller i fremtiden, men akkurat nå har jeg innsett at målet er nådd og bloggen, som kun var til for å presse meg selv, kan legges på is....
Tusen takk for dere som har lest, kommentert, inspirert og blitt inspirert <3
Legger helt til slutt med bilde fra Oslo Barnemaraton 2011 der døtrene mine deltok sammen med kusinene sine, det er håp for fremtidige løpegenerasjoner :-D
