Kan også jeg bli bitt av løpebasillen...??

Etter 8 mnd av løpeekperimentet mitt er det nå på tide å konkludere...


Jeg begynte som en antiløper, syns det var kjedelig, tungt og det var ikke en alternativ treningsform for meg....men jeg bestemte meg for å gi det er real sjangse og etter 3 mnd med mye og god trening var det på tide å pøve meg på mitt livs første 10 km utendørs, Sentrumsløpet.

Jeg tvilte aldri på om jeg skulle stille til start i Sentrumsløpet og jeg var ikke skremt etter å ha gjennomført, tenkte jo faktisk at jeg hadde mer krefter igjen og kunne klart enda bedre tid. Målet var å trene bra frem mot "10 for Grete" og bedre tiden med ca 10 min, men det er flere faktorer som har spilt inn de siste månder som har påvirket dagens avgjørelse....:
(Jeg stilte altså ikke til start i "10 for Grete" og det var med blandede følelser jeg i går bestemte meg for å bli hjemme....)
*Jeg har ikke fått trent noe særlig løping i sommer
*Jeg har alt klart å bevise for meg selv at jeg fint klarer å gjennomføre 10 km
*Jeg har nesten vært konstant skadet gjennom hele fotballsesongen og en vridning i kneet for 3 uker siden gjorde at jeg ble ekstra usikker på denne asfaltløpingen..
*Dårlig unnskyldning, men: Når motivasjonen er dårlig så hjelper det fint lite at man må stå opp kl 5 for frivillig svette seg igjennom 10 km...
*Den siste og muligens hovedgrunnen til at jeg ikke gjennomførte: Jeg hadde ingen å løpe sammen med....Ikke det at jeg vil løpe ved siden av noen, for det blir bare pes med snakking osv...men det å ha meldt seg på sammen med noen gjør at man føler en viss forpliktelse til å delta. Hadde jeg meldt meg på sammen med noen som skulle gjennomføre så hadde jeg ALDRI backet ut. Ved å backe ut i dag fikk det ingen konsekvenser for andre enn meg selv og her kommer konklusjonen inn i bildet...:

Jeg konkludere og oppsummerer de siste 8 mnd erfaring slik:

Jeg har ikke noe problem med å gjennomføre et løp på 10 km på en grei førstetid
Jeg motiveres helt klart best når jeg har noen å trene sammen med
....sist, men ikke minst:

JA, man kan bli glad i å løpe selv om man i utgangspunktet ikke liker denne treningsformen!
Jeg kommer garantert til å fortsette å bruke løping som en del av min trening og er kjempeglad for at jeg utfordret meg selv på dette!

Hvem vet, kanskje jeg melder meg på nye løp neste år eller i fremtiden, men akkurat nå har jeg innsett at målet er nådd og bloggen, som kun var til for å presse meg selv, kan legges på is....

Tusen takk for dere som har lest, kommentert, inspirert og blitt inspirert <3

Legger helt til slutt med bilde fra Oslo Barnemaraton 2011 der døtrene mine deltok sammen med kusinene sine, det er håp for fremtidige løpegenerasjoner :-D

...så dårlig...for løpemotivasjoen er alt annet enn tilstedeværende..:(

Jeg har trent 2-3 dager i uken de siste månedene, en del cardio, men mest styrke....Har ikke løpt 10 km siden Sentrumsløpet..... det er kun 3 dager til Oslo Maraton og jeg er fortsatt ekstremt usikker på om jeg skal delta...

Kan noen gi meg inspirasjon og oppmuntring til å ta det riktige valget...? :-D

Det er så ufattelig trist det som rammet Oslo og hele landet vårt 22.07.2011.  Å ha en treningsblogg føles meningsløst, men skriving er terapi og jeg vil bruke muligheten til å uttrykke tanker og følelser rundt dette. Mine tanker og følelser blir ubetydelige i forhold til de forferdelige og tragiske opplevelsene til de alle involverte.   Fredag 22.07.2011 Jeg satt på jobben i Oslo sentrum i går ettermiddag da vi plutselig hører et forferdelig smell kl 15.26 og kjenner det store murbygget vårt riste i 6. etg...jeg går bort til vinduet og ser folk som kommer ut i gatene...alle med frykt i blikket, vi skjønte at dette var noe helt utenom det vanlige:/ Kl 15.27 ringer min gode venninne og kollega, Vibeke, sjokkert forteller hun at det har vært minst en bombe i sentrum og at glass spruter rundt henne.... Vi blir fort oppdatert på nettsider om hva som har skjedd, men vi prøver å fortsette jobben vår den siste halvtimen av arbeidsdagen. Skjelvende prøver jeg å svare på telefonsamtaler fra kunder, men hodet er et annet sted; Frykten for at bekjente er rammet! Det rapporteres om at VG-bygget var rammet og vi begynner å resonnere oss frem til at store medieinstanser kan være terrormål i slike tilfeller. Vi befinner oss 2. etg under Dagbladet og bestemmer oss for å avslutte dagen og komme oss hjem. Småløper ned de 6. etg og merker fort stemningen i byen da jeg kom ut. Alle snakker i mobilene, frykt i blikkene, sjokk og vantro! Jeg går mot leiligheten i gamle byen og skjelver, en fugl flyr opp rett foran meg, jeg skvetter til og innser hvor redd jeg faktisk er. Jeg var for 10 år siden innblandet i en situasjon med stor frykt og traume og kjenner hvordan utryggheten sprer seg i kroppen og den voldsomme frykten dukket opp igjen.(selv om min frykt ikke på noen måte kan sammenlignes med det som skjedde 22.07.2011) Da jeg kom inn i leiligheten og får se de forferdelige tvbildene, begynner jeg skjelvende å innse omfanget.  Da det rapporteres om skyting fra AUF-leiren er det fullstendig umulig å fortså omfanget av tragedien. Fulgte med på internett og tv hele kvelden og langt utover natten. Det er ufattelig! Å våkne opp til de ekstreme dødstallene lørdag morgning er ubeskrivelig. Ord blir fattige... Det går ikke an å forestille seg den frykten, uvissheten, redslen og smerten som de involverte, skadede, pårørende og hjelpearbeiderene har opplevd. Dere er alle helter!!!! Jeg har i kveld fått vite at nære venner av mine foreldre savner en person etter bombingen i regjeringskvartalet....fortvilelsen er ufattelig og tankene er mange... Mine tanker går til alle involverte <3 Dere som så tragisk måtte bøte med livet, dere vil aldri bli glemt <3

Jeg trodde aldri jeg skulle være misfornøyd med "bare" ha løpt 5 km...men det er nå faktum. I går var det endelig litt tid til overs i hverdagen til en joggetur og planen var en runde på ca 10 km. Jeg måtte etter drøye 2 km innse at denne økten orket jeg ikke å være med på...ikke fordi formen er dårlig, men rett og slett fordi det var så sinnsykt mye fluer ute!! Ja, du leste riktig, jeg måtte gi opp pga FLUER. Akkurat som om ti millioner fluer hadde klekket i området i går kveld...de var overalt, inne og ute. Ikke sånne små blomsterfluer, men normalt stor, ekle fluer som absolutt skulle fly inn i øyer, munn, hår og nese...:p Etter å ha smakt på noen av de og konstantert at de smakte dritt..så snudde jeg og fortet meg hjem...!

MEN det kom faktisk noe positivt ut av treningsøkten; 5 km var nedtur, jeg er lagd for lengere distanser:-D

Måå forresten bli flinkere til å trene igjen, alt for dårlig innsats:/

Lover å skjerpe meg...:p

Sist jeg tok på meg løpeskoene var under Holmenkollstafetten lørdag 14. mai, 1 mnd siden i morgen det...Det føles som en evighet siden og jeg var utrolig usikker på hvor mye lungene skulle få plass før smertene rundt ribbeinet skulle stoppe meg i dag...MEN selv om unnskyldningene var mange så hadde jeg tross alt lovet meg selv og ta en løpetur i løpet av pinsehelgen. Jeg hadde en tenkt å løpe den lille byrunden i Lillestrøm som er drøye 5 km, men hadde nok tatt litt feil av den store og den lille....ble til slutt en litt avkortet "stor byrunde" og her er dagens resultat:


Jeg er veldig fornøyd med 53:46 på 9,29 km :) Med alt for få treningstimer etter påsken og så godt som ikke noe trening de siste 4 ukene, så var det utrolig tungt å klare å løpe/jogge(...) hele veien...Jeg var utrolig nære ved å gi opp flere ganger, men så vet jeg at jeg har en magisk grense på ca 35-40 min som jeg må klare og komme meg over, da flyter det etter det....men i dag var den grensen flyttet til ca 43 min og flyten kom sent....bedre sent enn aldri...:p

Jeg er i gang igjen og ser frem til Oslo Maraton om drøye 3 mnd :)

Nå blir den snart litt ost, kjeks og vin sammen mamma og pappa i Lillestrøm, fullt fortjent :-D

 



Da har jeg sakte men sikkert begynt å trene litt igjen! Endelig:) Det var ikke akkurat noe hardkjøring men måtte prøve ut hvor mye jeg kunne presse meg før smertene ble for sterke. Det ble lett styrketrening med bicepscurl, triceps kickback, upright row, alle med repitisjon 3x12. Fortsatte med wall squat med ball x30, utfall x50 og avsluttet med 50 situps. Hihi legg merke til hvor proffesjonell jeg er med alle uttrykkene...:p

Selve styrkeøvelsene i seg selv gikk overraskende bra, men kjente det strammet veldig til rundt skaden når jeg fikk opp pulsen. Ikke det at jeg ble veldig anpusten....men når lungene prøvde å jobbe utover normalen så måtte jeg innse at det var nok trening for denne gangen. 

Alt i alt veldig deilig å få trent litt igjen og har et mål om å få tatt en liten joggetur, eller to, i løpet av pinsehelgen:)

Håper dere får en fantastisk pinsehelgen:-D

Det blir ikke mange treningsoppdateringer på meg om dagen....sliter fortsatt med ribbena etter 3 uker...Jeg trodde kanskje smertene skulle være på max rundt 10.-14. dag men i går, dag 19., var den mest smertefulle hittil. Hver eneste lille bevegelse i kroppen var vond, til og med å gå vanlig....og ikke minst å puste dypt...husker nesten ikke hvordan det skal gjøres...:p 
Våknet uansett opp i dag med en følelse av det kanskje var bittelittegranne mindre vondt, har klart meg gjennom arbeidsdagen og gleder meg til å våkne opp i morgen med enda mindre vondt:) Kan jo bare hå en vei nå!!

Ang trening så hadde jeg en liten plan om å spille seriekamp i mrg men har nok innsett at jeg ikke har noe på en fotballbane å gjøre med disse ribbenene...:p Hadde vel også et håp om en løpetur og styrketrening i løpet av uken, men må bare ta en dag av gangen og komme meg gjennom arbeidsdagene først....

Ikke så veldig mye spennende treningsoppdatering dette men uansett: jeg har ikke gitt opp, skal fortsette og løpe, må bare begynne på scratch igjen neste uke...:)

Nå har det visst blitt en liten stund siden jeg har postet et innlegg her og jeg skulle vel ønske jeg kunne skrive at jeg ikke har hatt tid til å blogge fordi jeg har trent så mye.....:p hehe, sannheten er nok ikke helt slik.....Jeg gikk rett og slett på min årlige påskeknekk; Trener kjempebra frem til påske og klarer ikke å komme inn i rytmen igjen etter en lang påske:/
Selv om jeg var kjempebevisst på dette i år og fast bestemt på å komme godt i gang etter påske så klarte jeg det ikke i år heller. Jeg har fullført 2 løp og spilt noen fotballkamper, men utover det har det vært lite trening.

Det toppet seg sist uke, for da var det den etterlengtede Tyrkia-turen som skulle gjennomføres. Jeg pakket med treningstøy og løpesko og hadde gode intensjoner om å få løpt på morgningene før solen begynte å steke eller å ta en ettermiddagsøkt i hotellets treningsstudio.....Det er vel tanken som teller...er det ikke...? :p
Det endte heller med minimalt med bevegelse og all inclusivefråtsing....:) Det vil si å hente seg gratis øl og coctail 24/7......bare ligge på en solseng med ølen i hånden og ikke rekke å bli sulten før neste måltid serves...Det siste kan i og for seg være bra, å spise ofte og regelmessig, men ikke når all maten er enten kokt, stekt, dyppet eller lagd i frityr og/eller smult....:p Jeg prøvde virkelig å være flink til å velge bort alt det tullet og heller spise mye frukt og salat, men fristelsene blir for store innimellom....men jeg koste meg:)

Det er utrolig hvordan lang og tro treningsinnsats kan brytes ned på så kort tid...Skinny jeansen klarer jeg fortsatt så vidt å dra på, men burde vel heller kalle det pølseskinn...;p
Det positive med dette (for det finnes jo alltid noe positivt i alt...:p) er at jeg nå er supermotivert for å sette i gang med treningen igjen! Det blir nok litt forsiktig trening denne uken, for i forrige seriekamp dro jeg nok på meg en ribbeinsbrist i en duell og denne har for alvor begynt å kjennes de siste dagene...:/
Typisk meg å bli skadet, men heldigvis så blir jeg nok spilleklar til neste kamp :)

Setter i gang med MethoDraine Detox Express i dag og håper dette ihvertfall kan gi en renere følelse enn den frityrkroppen jeg føler jeg går rundt med i dag....:p



Hehe, blir muligens mye kropps- og matsnakk...men er bare det som poppet opp i hodet akkurat nå...:) Det er nok ikke så ille som det høres ut, men blir veldig godt å komme i gang med treningen og kostholdet igjen :)

 



 

Nå kan jeg huke av både Holmenkollstafetten og Sentrumsløpet på listen over ting jeg for kort tid siden aldri hadde trodde jeg skulle gjøre...:)

Det ble 9. etappe, fra Gressbanen til Holmendammen (600 m), som ble min etappe for Bisnode Norge i årets stafett. Flinke Janne stilte opp på kort varsel og tok 10. etappe for meg :) Tusen takk!!
Jeg var ute i god tid før etappen og trodde jeg hadde kommet riktig...men da det nærmest seg veksling skulle jeg bare dobbeltsjekke hvilken etappe jeg sto ved....var visst 10. etappe jeg sto ved, så da ble oppvarming ved å løpe etappen feil vei...:p Var jo greit med oppvarming, men må ærlig innrømme at jeg var ekstremt tung i bena...de var som seig sirup....ca 10 min før veksling tok jeg en Maxim Energy gele i håp om å få et lite kick, det trengte jeg virkelig på en slik dag :) Vet jo nok en gang ikke om det var psykisk eller fysisk...men geléen leverte som den lovte:)

I og med at det var vanskelig å vite når mitt lag kom til veksling så var det bare å stille seg opp i det stooore og kaotiske vekslingsfeltet i god tid...så oppvarmingen var bittelitt forgjeves siden jeg ble stående i 10-15 min og speide nervøst etter Anne Marie. Med våre signalgrønne Bisnode-løpetrøyer var vi lette og finne, så vekslingen ble nærmest perfekt, vi fant hverandre med en gang :)

Jeg hadde en plan om å starte litt forsiktig og gi full pinne mot slutten, men når man får stafettpinnen i hånda og alle spurter avgårde så gjorde jeg det også....Det ble litt motsatt av planen for de siste meterene var tunge! Men jeg er greit fornøyd og fant Janne med en gang i vekslingsfeltet :)

I og med at vi skulle ha stafettbankett alt kl 19 så kunne jeg ikke gjøre annet enn å fortsette og løpe....løp ned til t-banen på Smestad, tok den til Majorstuen og løp videre til Bislett...Skulle ta en snarvei, men bommet og måtte løpe lang omvei....hehe ble en liten treningstur dette:) Jeg rakk middagen og hadde en super kveld med kollegaene :) Herlig stemning og vi var alle enig om at vi skulle stille neste år, men med mye høyere ambisjoner :)

 



Nå har det blitt litt slurving både med trening og blogg, men det var jo så tett med oppdateringer i helgen så da var det godt med litt bloggfri og også litt treningsfri etter at første mål var nådd:)

I går var det igjen klart for fotballkamp og etter to tap var jeg sååå klar for seier. Ikke bare seier men også en skikkelig god følelse etter kampen. Og i går løsnet det!! Ikke bare for meg men også hele laget:-D Vi rett og slett rundtspilte Nannestad, vant 3-0 og jeg er sjenert nok til å skryte på meg hatrick...:) 
Som vanlig ble jeg småskadet...tråkket over i kampens siste spilleminutter og håper det blir bedre før lørdagens Holmenkollenstafett. Skulle egentlig løpe 10. etappe på 2,8 km men ser ut som om jeg kan få byttet:) Er redd for å gjøre skaden verre...vil jo ikke gå glipp av neste seriekamp 18. mai, er jo i flyyyt:)

Noen andre som skal løpe holmenkollstafetten?